Hva er et klimaregnskap?
Et klimaregnskap er en oversikt over en virksomhets klimapåvirkning.
For en bedrift som ønsker å jobbe med sin klimapåvirkning vil det å lage et klimaregnskap være et naturlig sted å starte. Klimaregnskapet gir en oversikt over bedriftens utslipp, og kan bidra til å identifisere mulige utslippskutt.
Stadig flere bedrifter har nå egne klimaregnskap. Økende krav fra kunder, myndigheter og andre interessenter gjør det lønnsomt å redegjøre for sin klimapåvirkning, og gjøre tiltak for å bedre sitt klimaavtrykk.
EU innfører i 2024 CSRD, som stiller krav til klimaregnskap i virksomheter. Samtidig endres anskaffelsesloven, slik at klima- og miljø vektlegges med 30% i alle offentlige anskaffelser.
Hvordan lage et klimaregnskap
Det er vanlig å benytte GHG-protokollen når man beregner klimautslipp.
GHG-protokollen deler et klimaregnskap opp i tre deler, Scope 1- 2- og 3.
Scope 1 tar for seg bedriftens direkte utslipp. Dette kan være direkte prosessutslipp, som for eksempel en fabrikk, eller utslipp fra kjøretøy bedriften eier.
Scope 2 dekker utslippene fra bedriftens energibruk. Dette er altså bedriftens strømforbruk, og det utgjør ofte en stor del av de totale utslippene.
Scope 3 tar for seg andre indirekte utslipp. Dette kan være for eksempel flyreiser, frakt av varer og produksjon av innsatsfaktorer.
Scope 1 og 2 er relativt enkle å kartlegge, og er derfor et naturlig sted å starte. Scope 1 handler ofte om mengden fossile brennstoff som er brukt. Scope 2 får man som regel enkelt oversikt over ved å se på strømforbruket.
Scope 3 kan være vanskelig å få en fullstendig oversikt over. Likevel er det enkelte deler, som flyreiser, som lett kan kartlegges. Det anbefales å kartlegge så mye som mulig av Scope 3 i et klimaregnskap, men det er ikke et krav at alle indirekte utslipp skal med. Ta derfor med det dere har oversikt over i første omgang, og ha heller som mål å identifisere flere deler av Scope 3 i fremtidige regnskap.
Ulike metoder for klimaregnskap
Aktivitetsbasert eller kostnadsbasert tilnærming?
Et klimaregnskap kan i utgangspunktet være enten aktivitetsbasert eller kostnadsbasert.
Kostnadsbaserte klimaregnskap tar den finansielle verdien av en innkjøpt vare eller tjeneste, og konverterer den til utslipp ved å bruke en tilhørende kostnadsbsert utslippsfaktor.
Aktivietsbaserte klimaregnskap baserer seg på utslippsaktiviteter i selskapet, og innebærer å samle inn aktivitetsdata for ulike utslippskilder. Utslippstall beregnes ut fra denne aktivitetsdataen.
Det er fordeler og ulemper med begge metoder. Et aktivitetsbasert regnskap vil ha større nøyaktighet enn et kostnadsbasert regnskap, og det vil omfatte utslippskilder som ikke har en transaksjon.
Fordelen med kostnadsbasert metode er at datainnsamlingen blir enklere og raskere, da man kun henter data fra bedriftens regnskap.
KAPO anbefaler de fleste bedrifter å benytte aktivitetsbaserte klimaregnskap.
Åpenhet er viktig
vis frem klimaregnskapet!
Når man har laget klimaregnskapet er det positivt å vise frem resultatet, og fortelle om hvilke mål man har for utslippsreduksjoner.
Regnskapet lages som regel på årlig basis, slik at vi kan sammenligne og vurdere utviklingen i utslipp over tid.
Kom i gang
Prøv vår utslippskalkulator
Utslippskalkulatoren gir deg en indikasjon på bedriftens klimaavtrykk.
Etter at kalkulatoren er utfylt kan vi bruke informasjonen til å lage et mer nøyaktig klimaregnskap for din bedrift, og tar kontakt for å hente inn nødvendig informasjon.
Kalkulatoren tar for seg de vanligste utslippskildene for bedrifter, og er laget for å minimere behovet for datainnsamling.
Ønsker du ytterligere informasjon, eller du vil ha et komplett klimaregnskap til din bedrift?
Ta kontakt på kapo@kapo.no.