Klimakompensert stand på Industriuka 2023
Industriuka er Norges viktigste møteplass for grønn industri.
KAPO leverer klimakompensering av stands til Industriuka.
Kapo har beregnet klimautslippet fra hver stand. Dette inkluderer blant annet strømforbruk, frakt av utstyr og mennesker til standen.
Klimakompensering sørger for at det plantes skog som tar opp 2 tonn CO2 per stand, noe som er mer enn utslippet forbundet med standen.
FAQ
Vi har beregnet et gjennomsnittlig klimaavtrykk for hver stand ved å se på flere faktorer.
Dette inkluderer blant annet strømforbruk, frakt av utstyr, og frakt av mennesker til standen.
I tillegg har vi lagt til en romslig sikkerhetsmargin, slik at vi er sikre på at det ikke kompenseres for lite.
Klimaavtrykket til hver stand kompenseres gjennom klimakreditter.
Klimakredittene finansierer prosjekter innenfor planting av skog, som tar opp tilsvarende mengde CO2 som det kompenseres for.
Skogplanting er anerkjent som en av de mest effektive metodene å fjerne CO2 på.
KAPO benytter seg kun av prosjekter som er VCS og/eller Gold Standard sertifisert.
Dette er noen av de strengeste standardene som finnes for klimakompensasjon, og sikrer at prosjektene faktisk gjør det de lover.
Dette sikrer de ved strenge metoder for beregning av karbonfangst og utslipp, samt ved å ta høyde for eventualiteter som f.eks. skogbrann i sine beregninger.
Ved å klimakompensere gjennom KAPO kan du derfor være sikker på at riktig mengde Co2 blir fjernet.
I VCS og Gold Standards registre kan du se hvor mye Co2 KAPO har redusert på vegne av våre kunder.
Det er noen overordnede regler som må følges for at vi skal kunne si at et klimaprosjekt er bra:
- Reelt. Det må finnes bevis for prosjektet faktisk reduserer utslipp i de mengdene det lover.
- Addisjonalitet. I dette tilfellet betyr addisjonalitet at prosjektet må redusere utslipp som ikke hadde blitt redusert dersom prosjektet ikke eksisterte. F.eks. vil et vindkraftverk som tjener penger på strømmen det genererer ikke bli stanset, selv om pengene fra klimakvoter stoppet.
- Målbart. Utslippsreduksjonen prosjektet bidrar til må være målbar for at det beregnes hvor mye utslipp som faktisk reduseres.
- Varig. Prosjektet må garantere for at utslippene som kuttes sannsynligvis er permanente, slik at effekten ikke nulles ut på sikt.
- Verifiserbart. Tredjepartsaktører må kunne verifisere utslippskuttene gjennom prosjektets levetid.
- Lekasje. Prosjektet kan ikke ha lekasjer. Dette betyr at prosjektet ved å redusere utslipp ikke fører til økt utslipp andre steder.
KAPO benytter seg av prosjekter verifisert med VCS eller Gold Standard, som sikrer at disse kriteriene møtes. I tillegg har vi våre egne prosjektkriterier, som stiller strenge krav til alle aspekter ved kredittene.
Klimakvoter kan være et forvirrende begrep.
Noen klimakvoter, som for eksempel i EU-systemet, er kvoter bedrifter trenger for å få lov til å slippe ut klimagasser.
Hos KAPO oppererer vi med frivillige klimakvoter, også kalt klimakreditter eller karbonkreditter. Dette er altså ikke tillatelser til å slippe ut klimagasser, men kompensasjon for klimagasser som allerede er sluppet ut.
Hver kvote tilsvarer en bestemt mengde CO2, og garanterer at denne mengden utslipp fjernes eller reduseres et annet sted på jorden.
Klimakompensering er et effektivt virkemiddel i kampen mot den gloable oppvarmingen.
Likevel er det ikke nok. For å nå målene i Parisavtalen er vi avhengig av store utslippskutt OG finansiering av klimaprosjekter gjennom klimakompensering.
Klimakompensering fritar deg altså ikke fra ansvsaret for dine utslipp, men er en viktig brikke på veien mot et netto-null samfunn.
Prioriteringen bør alltid være beregne - redusere - kompensere, i den rekkefølgen.
Selv om vi reduserer så mye vi kan, vil det alltid være noen utslipp vi ikke klarer å redusere på kort sikt. Dette kaller vi residualutslipp.
Residualutslippene er velegnet til kompensering, hvis man allerede har gjort en innsats for å redusere så mye som mulig.