Et klimaregnskap er en oversikt over hvordan en virksomhet påvirker klimaet – altså virksomhetens klimaavtrykk.
Virksomhetens aktiviteter tolkes og regnes om til CO2-ekvivalenter, og vi får et tall på klimapåvirkningen.
Klimaregnskapet gir oss oversikt over virksomhetens utslipp, og gir en indikasjon på hvor man bør starte å kutte.
For å kunne redusere vårt klimaavtrykk må vi først vite hva det er og hva det kommer av.
Kartlegging og synliggjøring viser at vi tar ansvar for vår påvirkning på klimaet.
Stadig flere interessenter forventer og krever at man kartlegger og snakker om sin klimapåvirkning.
Både myndigheter, kunder og leverandører stiller stadig strengere krav og forventnigner til at vi kartlegger og reduserer vårt klimaavtrykk.
KAPO lager klimaregnskap basert på din virksomhets aktivitetsdata.
Aktivitetsdata kan være f.eks. drivstoff forbruk, strømforbruk eller flyreiser.
KAPO tolker aktivitetsdata og regner denne om til utslipp, slik at vi får en oversikt over virksomhetes klimaavtrykk.
Vi lager alle klimaregnskap basert på GHG-protokollen.
En aktivitetsbasert tilnærming gjør at nøyaktigheten blir større, og at utviklingen over tid blir tydelig og korrekt.
Alternativet til en aktivitetsbasert tilbærming er en kostnadsbasert tilnærming, der virksomhetens finansielle regnskap er grunnlaget for klimaregnskapet.
Dette gir et mindre nøyaktig bilde av nåsituasjonen, og er ikke egnet til å se endringer over tid.
Alle bedrifter har et klimaavtrykk. For å nå målene i Parisavtalen og bremse klimaendringene er vi nødt til å redusere vårt klimaavtrykk.
Det er mange grep bedrifter kan ta for å redusere sine utslipp.
Det er likevel noen utslipp vi ikke klarer å redusere på kort sikt. En løsning på dette er å kompensere for de utslippene vi ikke klarer å redusere på kort sikt, såkalte residuale utslipp.
Ved å kompensere for disse utslippene sørger vi for at en tilsvarende mengde CO2 som vi slipper ut reduseres eller fjernes et annet sted.
Planting og bevaring av skog er et av de mest effektive klimatiltakene som finnes.
For å bremse klimaendringene er vi nødt til å stoppe avskogingen, og samtidig gjenreise skog som har blitt ødelagt.
Selv om det både plantes og bevares store skogområder, blant annet med støtte fra ulike klimakvoteløsnigner, er det desverre fortsatt slit at avskogningen i verden foregår i et rasende tempo.
KAPO støtter derfor prosjekter som bevarer gammel skog og sørger for planting av ny skog.
KAPO benytter seg kun av prosjekter som er VCS og/eller Gold Standard sertifisert.
Dette er noen av de strengeste standardene som finnes for klimakompensasjon, og sikrer at prosjektene faktisk gjør det de lover.
Dette sikrer de ved strenge metoder for beregning av karbonfangst og utslipp, samt ved å ta høyde for eventualiteter som f.eks. skogbrann i sine beregninger.
Ved å bli klimapositiv gjennom KAPO kan du derfor være sikker på at riktig mengde Co2 blir redusert.
I VCS og Gold Standards registre kan du se hvor mye Co2 KAPO har redusert på vegne av våre kunder.
Det er noen overordnede regler som må følges for at vi skal kunne si at et klimaprosjekt er bra:
- Reelt. Det må finnes bevis for prosjektet faktisk reduserer utslipp i de mengdene det lover.
- Addisjonalitet. I dette tilfellet betyr addisjonalitet at prosjektet må redusere utslipp som ikke hadde blitt redusert dersom prosjektet ikke eksisterte. F.eks. vil et vindkraftverk som tjener penger på strømmen det genererer ikke bli stanset, selv om pengene fra klimakvoter stoppet.
- Målbart. Utslippsreduksjonen prosjektet bidrar til må være målbar for at det beregnes hvor mye utslipp som faktisk reduseres.
- Varig. Prosjektet må garantere for at utslippene som kuttes sannsynligvis er permanente, slik at effekten ikke nulles ut på sikt.
- Verifiserbart. Tredjepartsaktører må kunne verifisere utslippskuttene gjennom prosjektets levetid.
- Lekasje. Prosjektet kan ikke ha lekasjer. Dette betyr at prosjektet ved å redusere utslipp ikke fører til økt utslipp andre steder.
KAPO benytter seg av prosjekter verifisert med VCS eller Gold Standard, som sikrer at disse kriteriene møtes. I tillegg har vi våre egne prosjektkriterier, som stiller strenge krav til alle aspekter ved kredittene.
KAPO er meget nøye i utvelgelsen av hvilke klimaprosjekter vi støtter.
Først og fremst er det en del prosjekter vi unngår helt, som blant annet vind- og vannkraftverk. Slike prosjekter er ofte omdiskuterte, da de gjerne genererer sine egne inntekter og ofte ikke er avhengige av tilskudd.
Både vind- og vannkraft kan også i noen tilfeller ha store negative betydinger for sine omgivelser, både naturen og menneskene som bor i nærheten.
KAPO velger også kun prosjekter som er godkjent av de ledende standardene innenfor klimakompensasjon. Dette er blant annet Gold Standard og VCS. Disse prosjektene oppfyller de strengeste krav til reduksjon av Co2 som finnes, og du kan være sikker på at pengene faktisk går til tiltak som er effektive og fungerer som lovet.
Disse standardene har også offentlige registre, som sikrer at alle kvoter kun blir solgt èn gang, og slettes etterhvert som de selges.
Vi samarbeider med ledende prosjektutviklere, som har prosjekter godkjent av de beste standardene over hele verden.
Klimakvoter kan være et forvirrende begrep.
Noen klimakvoter, som for eksempel i EU-systemet, er kvoter bedrifter trenger for å få lov til å slippe ut klimagasser.
Hos KAPO oppererer vi med frivillige klimakvoter, også kalt kreditter. Dette er altså ikke tillatelser til å slippe ut klimagasser, men kompensasjon for klimagasser som allerede er sluppet ut.
Hver kvote tilsvarer en bestemt mengde Co2, og garanterer at denne mengden utslipp reduseres et annet sted på jorden.