Et klimaregnskap er en oversikt over en virksomhets utslipp av klimagasser. Klimaregnskapet måler mengden CO2 og andre klimagasser som slippes ut i atmosfæren som et resultat av bedriftens aktiviteter. Dette inkluderer direkte utslipp fra egen drift (Scope 1), indirekte utslipp fra innkjøpt energi (Scope 2), og alle andre indirekte utslipp i verdikjeden (Scope 3).

Hvorfor er klimaregnskap viktig?

1. Bevisstgjøring: Ved å kartlegge utslippene får bedrifter innsikt i hvor og hvordan de påvirker klimaet. Dette gjør det mulig å identifisere hvor det er størst potensial for forbedring.
2. Konkurransefortrinn: Stadig flere kunder, leverandører og andre interessenter vektlegger bærekraft i økende grad. Bedrifter som kan vise til konkrete tiltak og resultater vil kunne styrke sitt omdømme og sin konkurransekraft.
3. Regulatoriske krav: Mange land har innført eller planlegger å innføre strengere reguleringer for utslipp. Et klimaregnskap gjør bedrifter bedre rustet til å møte disse kravene.

Les også: Hvilke krav til Bærekraft møter norske bedrifter i 2024?

Hvordan kan bedrifter bruke klimaregnskapet til å redusere sitt klimaavtrykk?

1. Kartlegge og analysere utslippene

Første steg er å lage en detaljert oversikt over utslippene. Dette innebærer å samle data fra alle relevante kilder. For å gjøre dette effektivt, kan bedriftene bruke standardiserte verktøy, som Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen). En grundig kartlegging vil avdekke hvilke deler av virksomheten som står for de største utslippene.

2. Sette mål

Når man har en klar oversikt over utslippene, er neste steg å sette konkrete mål for reduksjon. Målene bør være tidfestet og realistiske, samtidig som de utfordrer bedriften til å gjøre reelle endringer.

3. Konkrete tiltak

For å nå målene må bedriftene gjennomføre konkrete tiltak. Dette kan blant annet inkludere:

• Energieffektivisering: Investere i mer energieffektivt utstyr, optimalisere produksjonsprosesser og redusere energiforbruket.
• Overgang til fornybar energi: Bytte ut fossile energikilder med fornybare alternativer som sol, vind eller vannkraft.
• Bærekraftig transport: Redusere transportbehovet, bruke mer miljøvennlige transportmidler og oppfordre ansatte til å velge grønnere alternativer.
• Materialbruk og avfallshåndtering: Redusere materialforbruk, gjenbruke og resirkulere materialer, samt minimere avfall.

4. Overvåke og rapportere

Det er viktig å kontinuerlig overvåke fremgangen mot de satte målene. Regelmessig rapportering gir mulighet til å justere strategien og tiltakene underveis. Det er vanlig å lage klimaregnskap årlig, på lik linje som finansielle regnskap. Offentliggjøring av resultatene kan bidra til å styrke virksomhetens omdømme og troverdighet.

5. Involvere og engasjere ansatte

Ansatte spiller en avgjørende rolle i å nå klimamålene, og virksomheter kan bidra til å engasjere og lære opp sine ansatte. På denne måten kan man skape en kultur for bærekraft i hele organisasjonen.

6. Samarbeide med leverandører og kunder

For å redusere utslipp i hele verdikjeden, er det viktig å samarbeide tett med både leverandører og kunder. Dette kan inkludere å stille krav til leverandørene om å rapportere og redusere sine utslipp, samt å tilby kundene mer bærekraftige produkter og tjenester.

Et klimaregnskap er mer enn bare en oversikt over utslipp; det er et kraftig verktøy for å drive endring og redusere klimaavtrykket. Ved å kartlegge utslippene, sette ambisiøse mål, gjennomføre konkrete tiltak og engasjere både ansatte og samarbeidspartnere, kan bedrifter ta steg mot en mer bærekraftig fremtid. Ikke bare vil dette bidra positivt til miljøet, men det vil også styrke bedriftens konkurranseevne og omdømme i markedet.