Forskjellen mellom kostnadsbasert og aktivitetsbasert klimaregnskap

Klimaregnskap er en viktig del av klimaarbeidet, da det bidrar til å måle og redusere klimagassutslipp. Det finnes to hovedtyper klimaregnskap: kostnadsbasert og aktivitetsbasert.

Hver av disse metodene har sine fordeler og ulemper.

Kostnadsbasert klimaregnskap

Et kostnadsbasert klimaregnskap ser på den finansielle verdien av et innkjøp i virksomheten, og konverterer dette til utslipp ved å bruke en tilhørende kostnadsbasert utslippsfaktor.

Fordelene med et kostnadsbasert klimaregnskap er først og fremst at det gjør datainnsamlingen enkel. Innsamling av data er ofte en flaskehals i arbeid med klimaregnskap. En kostnadsbasert metode tar utgangspunkt i virksomhetens regnskap, og konverterer dette til utslipp. Det er både raskt og enkelt å hente ut den nødvendige informasjonen fra regnskapet. I tillegg vil en kostnadsbasert metode i stor grad plukke opp alle transaksjoner, og dermed omfatte også de mindre utslippskildene som er vanskelige å kartlegge.

Ulempene med en slik metode er først og fremst at nøyaktigheten blir lavere. Kostnader er ofte ikke den beste metoden å beregne utslipp på.

Et godt eksempel på dette er flyreiser. De fleste flyreiser vil koste mer midt i fellesferien enn de gjør utenfor sesong. En kostnadsbasert metode vil da beregne utslippet fra en flytur i fellesferien som større, selv om det er den samme distansen, fordi kostnaden er høyere.

Det kan også være vanskelig å bruke et kostnadsbasert klimaregnskap til å identifisere utslippskutt. Dersom du f.eks. bytter ut kjøtt med vegetaralternativer i kantinen vil dette gi en klimabesparelse, men i det kostnadsbaserte klimaregnskapet vil utslippene være høyere dersom prisen er høyere.

Aktivitetsbasert klimaregnskap

Et aktivitetsbasert klimaregnskap ser på de faktiske aktivitetene i virksomheten, og konverterer disse til utslipp. Aktiviteter kan være alt fra flyreiser til strømforbruk.

I stedet for å se på kostnaden ved disse aktivitene, som man gjør ved en kostnadsbasert metode, ser vi på det faktiske forbruket. I eksempelet med flyreiser over ville vi altså sett på distansen reist, ikke kostnaden av billetten.

Et annet eksempel er strømforbruk, der man ved en aktivitetsbasert metode ser på forbruket i kWh, ikke summen på strømregningen i kroner.

Fordelene med en aktivitetsbasert metode er at nøyaktigheten blir langt større enn alternativet. Det vil også potensielt omfatte relevante utslippsfaktorer som ikke kommer frem i regnskapet. Et eksempel på dette kan være ansattes pendling.

Ulempene med denne metoden er at datainnsamlingen ofte er mer tid- og resursskrevende.

Hybride varianter

Det er mulig å kombinere disse to ulike metodene for utvikling av klimaregnskap, slik at man får en hybrid variant der noe er kostnadsbasert og noe er aktivitetsbasert.

En hybrid løsning kan ofte tilpasses en virksomhets situasjon, etter hvilke data som finnes tilgjengelig.

KAPO utvikler klimaregnskap for virksomheter, vanligvis ved å bruke en aktivitetsbasert metode. Dette fordi vi mener nøyaktighet er viktig ved klimaregnskap, og at innsikten klimaregnskapet gir faktisk skal kunne brukes til å redusere utslipp.

Er du usikker på hvilken metode som er best for din virksomhet? Ta kontakt med KAPO, så hjelper vi deg å identifisere hvilken metode som burde benyttes i deres tilfelle!

Regnskap