Klimakreditter som ikke fungerer?

Avisen The Guardian publiserte i forrige uke en artikkel om klimakompensering. Artikkelen kritiserer en spesifikk type klimakreditter.

Kredittene som kritiseres er av typen «deforestation» (unngå avskoging). Dette er en type klimakreditter som har som formål å unngå avskoging ved å beskytte eksisterende skog. Problemet med denne typen kreditter er at for å beregne hvor mye klimagassutslipp som unngås ved å beskytte skogen må, man beregne hvor mye skog som ville blitt ødelagt ned dersom skogen ikke var beskyttet. Å gjøre denne typen beregninger er vanskelig, og vil aldri kunne bli 100% korrekt. The Guardian peker på at det i mange tilfeller har blitt anslått at en altfor høy andel av skogen de beskytter står i fare for å bli ødelagt. Dermed har det blitt solgt klimakreditter som ikke har noen reel effekt.

Prosjektutviklere og andre interessenter er uenige i påstandene til The Guardian. Likevel er det ingen tvil om at problemstillingen er viktig. Ved beregning av utslippsbesparelsen fra denne type kreditter vil det alltid være et element av gjetting. Derfor vil det alltid være et diskusjonstema om effekten faktisk er reel.

Viser viktigheten av kvalitet

Uansett utfall av denne diskusjon illustrerer dette viktigheten av grundige kvalitetskrav ved klimakompensering gjennom klimakreditter. Beregningsmetodene for «deforrestation» kreditter er en av grunnene til at KAPO ikke benytter denne typen klimakreditter. I KAPO bruker vi mye resurser på kvalitetssikring av prosjekter. På den måten kan våre kunder kan være trygge på at effekten fra våre klimakreditter er god.

Det er ikke lett for selskaper som ønsker å kompensere for sine utslipp å selv gjøre disse vurderingene. Det finnes mange forskjellige typer sertifiseringer og prosjekter, alle med fordeler og ulemper knyttet til seg. Markedet for klimakreditter er stort og uoversiktlig. Denne saken er et godt bilde på hvor viktig det er å være godt informert ved kjøp av klimakreditter.

Tidligere har det blant annet vært mye diskusjon rundt prosjekter innenfor fornybar energi, og effekten av kredittsalg til denne type prosjekter. Nå er det «deforestation» prosjekter som er i fokus. Likheten mellom de omdiskuterte prosjekttypene er at det ikke er prosjekter som fjerner klimagasser fra atmosfæren, men som heller unngår utslipp.

Fjerne eller unngå utslipp?

Forskjellen mellom å fjerne og å unngå utslipp kan virke liten. Men når effekten skal beregnes er det langt enklere å lage en treffsikker modell for såkalte «negative utslipp», som f.eks. planting av skog.

Derfor formidler vi i KAPO kun kreditter av denne typen. Slik kan virksomheter som kompensere gjennom oss kan være trygge på at effekten av kredittene er god og beregningene er gjort med minst mulig usikkerhet.

Viktig å unngå avskoging

Det er ingen tvil om at bevaring av skog («deforrestation») er viktig for å nå målene i Parisavtalen. I kredittsammenheng kan det likevel bli problematisk hvis virksomheter ønsker å bruke disse kredittene til å hevde at de «går i null».