Hva er forskjellen på en klimakvote og en klimakreditt?

Klimakvoter har blitt et kjent ord de siste årene, og vi hører stadig om «kvotepliktig sektor», «EU-kvoter» og «FN-kvoter». Men hva er egentlig en klimakvote, og hva er forskjellen på en klimakvote og en klimakreditt?

Når vi snakker om klimakvoter, så er det en tillatelse til å slippe ut en gitt mengde (som regel ett tonn) CO2. Bransjer med store utslipp omfattes av dette systemet, og må kjøpe kvoter for å kunne slippe ut klimagasser. Eksempler på slike bransjer er energianlegg, kunstgjødselproduksjon og offshore petroleumsvirksomhet.

Kvoten selges gjennom EUs kvothandelssystem, kalt ETS. Tanken bak systemet er å sikre at utslippene totalt sett i EU går ned gjennom å sette en markedspris på CO2-utslipp, og å redusere mengden kvoter gradvis for å øke utslippsprisene og dermed skape et incentiv for utslippskutt.

Hva er en klimakreditt?

Klimakreditter derimot, kalles ofte «frivillige klimakvoter». Dette kan benyttes av alle bransjer som ikke er omfattet av ETS systemet. Disse er ikke lovbundet til å kjøpe kvoter for sine utslipp, men mange velger likevel å gjøre dette for å kompensere for sine utslipp og dermed ta klimaansvar.

Kredittene finansierer prosjekter som fjerner, reduserer eller unngår utslipp. Dette kan være f.eks. planting av skog, utbygging av fornybar energi eller rentbrennende ovner til matlaging i utviklingsland. Som med ETS-kvoter beregnes klimakreditter i tonn CO2. På den måten kan man beregne sitt eget utslipp, og kjøpe tilsvarende mengde kreditter for å kompensere for utslippet.

Markedet for klimakreditter kan være vanskelig å manøvrere i, og det finnes utallige ulike kreditter, sertifiseringer og prosjekter. KAPO hjelper norske bedrifter med å kompensere for sine utslipp gjennom klimakreditter av høy kvalitet.

Vårt system, som gir full gjennomsiktighet, garanterer at utslippskutt ikke telles dobbelt og at du vet hvilke prosjekter dine kreditter finansierer.